På grunn av krig og naturkatastrofer, eller mer "hverdagslige" årsaker som fattigdom, død, oppdragelsesidealer og moral fins det mange barn som ikke vokser opp hos sine biologiske foreldre. De "hverdagslige" grunnene dominerte i Norge mellom 1900-1950. Denne boken handler om hvem som hadde makt over barndommen og bortsettingene, hva barn selv kunne bestemme og barns verdi i denne perioden. Nye vitenskaper hadde betydning for synet på barn og barns behov. Først fantes fosterhjemmene, så kom barnehjemmene og til sist adopsjoner.
